Jeg vet ikke helt sikkert når jeg skal hjem neste gang, og det gjør meg litt redd. Det er mulig det ikke blir før i slutten av februar, men jeg håper noen hjemmefra vil komme på besøk før da. ♥
Ellers vet jeg at etter den 18. mai er jeg garantert ferdig på HiBu. Samordna opptak åpna i går – jeg har allerede lagt til HiST-studier på ønskelista. Gleder meg.
Jeg har ikke energi til noe som helst for tiden, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg er så trøtt og sliten – i dag våknet jeg ikke av vekkerklokka engang, og jeg pleier alltid å stå opp uten problemer om morgenene. Heldigvis pleier mamma å ringe meg kvart over sju. Hadde hodepine og klarte rett og slett ikke å komme meg ut av senga, så jeg droppet de to timene med skole jeg hadde i dag. Jeg har ALDRI skulket før jeg kom på HiBu. Jeg har ALLTID vært motivert til å dra på skolen, og har tatt det å miste skoletimer som en alvorlig ting. Nå bryr jeg meg nesten ikke lenger, og det gjør meg så utrolig trist. Jeg er fortsatt kjempeglad i å gå på skole, lære nye ting, skaffe meg ny kunnskap etc., men jeg tror ikke at optometristudiet er det riktige for meg, og derfor er jeg lite motivert.
Men også om ettermiddagene er jeg «sløv». Jeg sitter foran PC’en og holder på med et eller annet meningsløst som hindrer meg fra å tenke på alt mulig rart. Og sånn går dagene. Noen ganger orker jeg ikke å lage meg middag heller, så jeg spiser to knekkebrød med ost og en kopp te istedet. Jeg som egentlig er kjempeglad i å lage mat.
Jeg tenker kanskje at jeg føler meg så nede fordi jeg bare går og venter. Jeg bare venter på at det skal bli mai og at jeg skal bli ferdig med året her i Kongsberg. Venter på at jeg skal flytte tilbake til Nord-Trøndelag og være blant folk jeg kjenner og slapper av sammen med. Jeg teller dager hele tida, enda jeg ikke vet når eksamenene er engang. Nå er det maks fem måneder igjen, kanskje bare 150 dager igjen… Jeg vet det ikke er bra å tenke sånn, men jeg har faktisk vært sånn hele livet. Jeg lever aldri i nåtida, jeg lever framover i tida – jeg lever i de tidspunktene det er noe jeg gruer eller gleder meg til…
Er det noen som har tips til hvordan jeg kan klare å glede meg over ting som skjer NÅ og ikke om fem måneder? Eller til hvordan jeg kan motivere meg selv til å lage middag, i det minste? Eller bare har noe de vil dele?
I helga var jeg hjemme i Trøndelag og hadde det like fint som jeg alltid har det når jeg er hjemme. Kom tilbake til Kongsberg sent i går kveld og gikk bare rett og la meg. I dag har jeg hatt noen få timer på skolen og ellers har jeg slappet av i leiligheten. Første dag tilbake etter en tur hjem er alltid litt tung, så jeg prøver å kose meg så mye som mulig. Jeg har også fått tatt all oppvasken og ryddet unna koffert, så da er det litt hyggeligere atmosfære i leiligheten.
Begynte å jobbe med R2-matematikk i helga, og det gikk kjempefint. Har ikke møtt på store utfordringer enda, men det blir nok litt vanskeligere lenger ut i boka. Krysser fingrene for at jeg klarer eksamen til våren.
Nå tenker jeg at jeg skal legge meg straks. Er supertrøtt og fryser litt, så gleder meg til å krype under dyna.
Håper alle har hatt en fin dag. ♥
Bare littegrann snø i Kongsberg, liksom. Snø. ♥
