Midnattsopera Olav Engelbrektsson 2008

Jeg skrev tidlig i mai en gang at jeg skulle være soldat i Olavshæren under årets oppsetting av Midnattsoperaen Olav Engelbrektsson på Steinvikholm slott. Det skal jeg selvfølgelig fremdeles. Det nærmer seg forestilling nå, vi har øvd hver dag siden 28. juli og jeg er sikker på at det blir en suksess! Første forestilling er 07. august – altså i overmorgen, og deretter er det forestillinger 08., 09., 14., 15., og 16. august.
Skal kanskje akkurat du dit en av dagene? Og hvis du skal det – ta en titt opp på borgmuren ved det tårnet til venstre. Der står det fire soldater med svære økser. Jeg er den som står helt øverst, nærmest tårnet. : )

Bilder kommer etterhvert – antakeligvis på en egen side.
Alle innleggene ble forresten skrevet uten tilgang til internett (med unntak av da jeg var på Oslo Plaza). Eneste plassen jeg fant internett på Aegina var på en fortauskant midt i handlegata, og der virket det som om de skrudde det av og på, bare for å være ekle mot en stakkars blogger på internettjakt.

Men som sagt, bilder kommer!

Sitter på flyet fra Athen til Moss Rygge Lufthavn. Det er helt skyfritt, så vi kan hele tiden se land under oss. Jeg vet ikke akkurat hvor vi er nå, men jeg antar at vi er utenfor Hellas.
Når vi kommer fram til Rygge, venter en bussreise til Gardermoen og deretter fly hjem til Trondheim Lufthavn Værnes. Jeg har vel forklart tidligere at vi reiser på «sjangs» og må vente til kort tid før avgang om vi får plasser på flyet. Dersom flyet fra Gardermoen kun har plass til én person, blir det meg som reiser alene. Jeg må komme meg hjem slik at jeg har god tid til å pakke om kofferten og gjøre meg klar til GS-leir i morgen. Det gleder jeg meg skikkelig til, og jeg har gått og smilt ved tanken på leiren i flere uker nå.

Jeg skriver sikkert igjen på bussen til Gardermoen – om jeg finner noe å skrive om. Hadet så lenge!

I dag har vært den dagen jeg har sett mest merkelige folk på stranda.
1. Ei dame med mer hår under armene enn jeg noen gang har sett en mann med.
2. En britisk familie med feite foreldre som foret ungene sine med cola og potetgull.
3. Ei jente som var klin lik Scarlett Johansson.
Og sikkert enda flere jeg ikke husker for øyeblikket.
Ellers så var det også den siste dagen vi har på Aegina, den eneste dagen mobiltelefonen min har virket på stranda, og den dagen jeg har fått mest brunfarge på kroppen.

I går kveld gikk jeg rundt med mac’en min og prøvde å få inn trådløst nettverk. Den beste plassen var på en fortauskant midt i den travleste gata – der fant jeg et åpent nettverk! Men jeg kan ikke akkurat skryte av signalstyrken… Jeg rakk å komme meg inn på GS og si hei til de i chatten, før nettet forsvant og vi skulle ut og spise middag.
Vi spiste middag ved havna her i Agia Marina og det var fullt av ender der. Ei av dem hadde sølvaktig farge på nebbet istedet for gul/oransje – noen som vet om det er normalt? :)

I morgen kommer jeg hjem til Norge og får postet alle blogginnleggene jeg har skrevet her mens jeg ikke hadde tilgang til trådløst nettverk!