Jeg har ikke energi til noe som helst for tiden, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg er så trøtt og sliten – i dag våknet jeg ikke av vekkerklokka engang, og jeg pleier alltid å stå opp uten problemer om morgenene. Heldigvis pleier mamma å ringe meg kvart over sju. Hadde hodepine og klarte rett og slett ikke å komme meg ut av senga, så jeg droppet de to timene med skole jeg hadde i dag. Jeg har ALDRI skulket før jeg kom på HiBu. Jeg har ALLTID vært motivert til å dra på skolen, og har tatt det å miste skoletimer som en alvorlig ting. Nå bryr jeg meg nesten ikke lenger, og det gjør meg så utrolig trist. Jeg er fortsatt kjempeglad i å gå på skole, lære nye ting, skaffe meg ny kunnskap etc., men jeg tror ikke at optometristudiet er det riktige for meg, og derfor er jeg lite motivert.
Men også om ettermiddagene er jeg «sløv». Jeg sitter foran PC’en og holder på med et eller annet meningsløst som hindrer meg fra å tenke på alt mulig rart. Og sånn går dagene. Noen ganger orker jeg ikke å lage meg middag heller, så jeg spiser to knekkebrød med ost og en kopp te istedet. Jeg som egentlig er kjempeglad i å lage mat.
Jeg tenker kanskje at jeg føler meg så nede fordi jeg bare går og venter. Jeg bare venter på at det skal bli mai og at jeg skal bli ferdig med året her i Kongsberg. Venter på at jeg skal flytte tilbake til Nord-Trøndelag og være blant folk jeg kjenner og slapper av sammen med. Jeg teller dager hele tida, enda jeg ikke vet når eksamenene er engang. Nå er det maks fem måneder igjen, kanskje bare 150 dager igjen… Jeg vet det ikke er bra å tenke sånn, men jeg har faktisk vært sånn hele livet. Jeg lever aldri i nåtida, jeg lever framover i tida – jeg lever i de tidspunktene det er noe jeg gruer eller gleder meg til…
Er det noen som har tips til hvordan jeg kan klare å glede meg over ting som skjer NÅ og ikke om fem måneder? Eller til hvordan jeg kan motivere meg selv til å lage middag, i det minste? Eller bare har noe de vil dele?
