I know, to poster på kort tid, men man fant noe man skrev for lenge siden. Jeg lurer på hva jeg tenkte på da jeg skrev dette? Men, men… Det skader vel ikke å dele det med andre?

VINDPUST

Et lite vindpust, og så var det over. En liten bris og synet var borte. Hva hadde
skjedd? Hun åpnet øynene. Hvor var hun? Hun lå på bakken, ved siden av
henne lå den sluknede fakkelen. Venstrehånden hvilte slapt nært hodet,
men fingrene holdt fortsatt hardt om det hun nettopp hadde funnet.
Et klikk og en knirking vitnet om at noen var på vei inn. Hun sparket fakkelen
unna og kom seg på beina. Ingen måtte se henne. Hun løp videre
inn i bekmørket – fløy avgårde med den kalde vinden, den samme
som hadde revet henne vekk fra det eneste minnet hun hadde fra sin egen tid,
sitt eget sted. Nok et vindpust – og hun var borte.

Av en eller annen grunn, føler jeg at det er noe spesielt med denne teksten når jeg leser den. Men det er så lenge siden at jeg ikke husker hva det kan være. Jeg antar at det var meningen at den skulle være tankefull og anonym. Sikkert.